The first duty of love is to listen

02.06.2014
18:41

Nå skal jeg publisere et innlegg om hvordan dagene mine er akkurat nå, når det gjelder følelsene mine og kjærlighet. Tanker og meninger rundt det. Redselen jeg går rundt med hele tiden. Måten jeg selv ender opp med å såre meg selv og andre. Alt i livet skal ikke være enkelt, men man må bare gjøre det beste utav det. Trekke andre og seg selv opp i fra støvet til å være noe ordentlig. Dette innlegget blir kanskje teit for noen, men dette sier mer om meg enn andre, hvordan person jeg er. 


For under et år siden var jeg den som sa til venninnene mine « ikke fall for noen, kjærlighet i så ung alder er bare tull, dere må leve livet deres før dere knytter dere, hvis ikke vil dere angre», men i dag er det jeg som sitter her og har falt for noen. Jeg har åpnet øynene mine for ung kjærlighet. For meg spiller det ikke lengre noen rolle å leve singel livet fult, for meg nå er fokuset mer på å finne den ordentlige kjærligheten, få et liv sammen, få barn og stifte familie med alt som hører til. Jeg har falt ordentlig, mer ekte enn noen gang og jeg gleder meg til å finne ut om dette er noe å satse på, om det finnes en framtid i det. Det håper jeg.

 




Jeg kan være verdens mest krevende person, men når jeg har falt for noen så har hele hjertet mitt falt. Jeg knytter meg aldri lett, men det skal sies at den rette klarer bryte det, så kanskje det er den rette jeg har funnet. Gleder meg til framtiden gir meg svar og håper ting er som dem er nå, om måneder og år, i framtiden.

Det finnes noe i meg som kan ødelegge alt for meg, og hvor perfekt ting er nå, og det er tålmodighet. Tålmodigheten min er ikke stor, det er heller ikke sjalusien i meg og den vanskeligheten for å stole på noen. Alt dette kommer utav min egen fortid, hvordan jeg har blitt behandlet, hva jeg har sagt og gjort, ting som er blitt gjort i mot meg og frykten min for å miste noen som er så stor. I mange tilfeller skyver jeg folk vekk i fra meg, slik at jeg på en måte ender opp med å såre, eller for å få det enkelt fram: jeg skyver meg vekk i fra motparten, motparten ser det og klarer ikke mer, og er den som må si stopp og sitte igjen med samvittigheten.

Når det gjelder å lytte til motparten er det det jeg tror at er viktigst for at ting skal fungere rett. Slik at man hele tiden vet hva den andre tenker, hvor man står hen. Jeg sier til meg selv hele tiden at jeg må tro på det jeg hører, slutte å tenke at alt er galt. Ta til meg setningen «alt er bra», slutte å fundere så mye på alt det negative. Er det noe galt sier jeg selv i fra, hvorfor skal ikke motparten gjøre det samme? Kjærlighet er et sårt tema, og innerst inne tror jeg ikke at normale folk spiller på kjærligheten.  Kun dem som ikke har opplevd ekte kjærlighet. Man lærer jo så lenge man lever, og kjærlighet er noe man alltid tar med seg på godt og vondt. Det kan føles som verdens undergang noen ganger og andre ganger er det som om man lever på silkeputer. 

 Thats it. 

HVORDAN ER DU TIL DETTE TEMA?

1 kommentar

Victoria Wisløff 02.06.2014 18:54
Håper du har hatt en super mandag så langt!
Hans Erik 02.06.2014 19:00
Stå på, det er lov å falle, ikke gøy når det skjer men etterpå kan jo det brukes til så mye, unngå å falle om det er et mål, falle uten å slå seg for mye neste gang og så lærer man seg å kjenne etterhvert også...

Skriv en ny kommentar

hits